.
Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le . Du kalte meg ditt barn , og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn . Når jeg hadde vært "uartig " sa du til meg med løftet pekefinger " hvordan kunne du gjøre det ?" , men så lot du deg formilde og klødde meg på magen .
Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig , fordi du hadde det fryktelig travelt , men vi arbeidet sammen på saken . Jeg husker nettene i sengen , hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker , og jeg var overbevist om , at livet ikke kunne bli bedre .Vi gikk lange turer og løp i parken , kjørte bil og stoppet for å spise is ( jeg fikk kun kjeksen , fordi " is er så dårlig for hunder " ,sa du ) , og jeg tok lange lurer i solen , mens jeg ventet på , at du skulle komme hjem sent på dagen .
Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn . Jeg ventet tålmodig på deg , trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser , skjelte deg aldri ut for dårlig dømmekraft , men tumlet meg av glede når du kom hjem , og da du ble forelsket .
Hun , som nå er din hustru , er ikke et " hundemenneske " - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem , prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne . Jeg var lykkelig , fordi du var lykkelig . Så kom menneskebabyene , og jeg delte din begeistring . Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt , og jeg ville så gjerne også ta meg av dem . Men hun og du var redde for , at jeg kunne komme til å gjøre dem noe , og jeg tilbrakte største delen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur .Åh , hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem , men jeg ble hurtig en " kjærlighetsslave ".Etterhvert som de vokste opp , ble jeg deres venn .De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende bein , de stakk fingrene i mine øyne , undersøkte mine ører og kysset meg på nesen . Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var så skjelde - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig .Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker , og sammen ventet vi på lyden av dinbil i innkjørselen.
Det hadde vært en tid , hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok frem et bilde av meg ut av lommeboken din og fortaldte dem historier om meg . Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne . Jeg er gått fra å være "din hund " til "bare en hund ", og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg .
Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by , og du og din familie flytter til en leilighet , hvor det ikke er husdyrtillatelse . Du har truffet den riktige beslutningen for din " familie " , men det var en tid , hvor jeg var den eneste familie du hadde . Jeg var begeistret over kjøreturen , inntil vi ankom til internatet . Det luktet av hunder og katter , av frykt og av håpløshet . Du utfylte papirene og sa " Jeg vet , du vil finne et godt hjem til henne ".De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg . De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund , selv en med "papirer " .Du var nødt til å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd , mens han skrek "Nei , pappa ! Du må ikke la dem ta min hund !"Og jeg ble bekymret for ham og for , hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet , om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende . Du klappet meg på hodet til farvel , unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med . Du hadde en deadline , du skulle nå , og det har jeg også nå . Du har gått , sa de to koselige damene , at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien , men ikke hadde gjort noe forsøk på å finne et annet hjem til meg . De ristet på hode og sa " Hvordan kunne du gjøre det?"
De er så oppmerksomme ovenfor oss her på internatet ,som travle hverdager tillater . De fòrer oss selvfølgelig , men jeg har mistet appetitten for flere dager siden .I begynnelsen , når noen gikk forbi min løpegård , sprang jeg til forsiden i håpet om , at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm ......eller jeg håpte , at det i det minste ville være noen , som brydde seg om meg , en eller annen som ville redde meg . Da jeg innså , at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene ,der - uvitende om deres egen sjebne - boltret seg frem for å få oppmerksomhet , trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet .Jeg hørte hennes steg , da hun komtil meg sist på dagen , og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom . Et velsignet stille rom . Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa , at jeg ikke skulle være redd . Mitt hjerte banket i forventning om det , det som skulle skje , men det var også en følelse av lettelse .Kjærlighetsslavens dager var talte . Som det er min natur , var jeg mer bekymret for henne . Den byrde hun bærer , veier tungt på henne , og det vet jeg på samme måte , som jeg alltid visste , hvordan du hadde det .Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn .Jeg slikket henne på hånden på samme måte , som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden .Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre .Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp , la jeg meg søvnig ned , kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?"Kanskje forstod hun mitt hundespråk , for hun sa " unnskyld ".Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted , hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted .Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke - "Hvordan kunne du gjøre det ?" ikke var rettet mot henne .Det var deg jeg , min elskede herre , jeg tenkte på .Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig .Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet .
